Med tillatelse fra Morten Egtvedt .

VALPEBITING - IKKE SÅ FARLIG SOM DU TROR...

av Morten Egtvedt

Artikkelen er et utdrag fra boka "Klikkertrening for din hund".

Alle valper biter! Du så kanskje hvordan valpene lekte med sine kullsøsken da du hentet den hos oppdretteren. De river og sliter i hverandre med de små sylskarpe valpetennene sine. Av og til hører du et lite hyl fra en av valpene når leken blir for heftig, og den trekker seg kanskje litt unna før den hiver seg inn i leken igjen med liv og lyst. Dette er helt naturlig valpeoppførsel som de fortsetter med når vi får dem i hus. De kan bite oss i fingrene, i armer og buksebein eller ansiktet hvis de får sjansen til det. Noen valper er mer energiske enn andre og spesielt små barn kan bli skremt av dette.

Voksne hundeeiere har også til tider problemer med overdreven valpebiting. Det største problemet består vel egentlig i at man begynner å tillegge valpen mange skumle intensjoner og hensikter. Mange tror faktisk at den lille skapningen prøver å "bli sjef" i huset, den prøver å "teste lederskapet". Andre tror at hunden deres er direkte "aggressiv" – den biter jo! Hvordan skal dette gå når den blir stor?

Og så risikerer man å gjøre noe som egentlig ikke er et problem til et ganske alvorlig problem. Man begynner å ta valpen hardt for å lære den å "oppføre seg". Dette kan resultere i en av tre forskjellige problemer som forsåvidt er like alvorlige.

1. Noen valper synes det er helt greit å få all denne oppmerksomheten når de begynner å bite, så de fortsetter med det. Negativ oppmerksomhet er ofte bedre enn ingen oppmerksomhet. Å bite i eiers hender eller i kobbel blir etterhvert en innarbeidet måte å få oppmerksomhet på for denne hunden, og man risikerer at den tar med seg denne adferden langt forbi valpealderen. Den slutter kanskje å bite akkurat i det den blir straffet (det gjør den hvis du gir den en godbit for å bite også!), men ikke lenge etter er den igang igjen. Man risikerer også at valpen finner ut at far i huset lønner det seg ikke å bite. Ungene og kona derimot er det bare å forsyne seg av.

2. Andre valper blir så skremt av å bli straffet at de slutter helt å bite. De slutter også gjerne å hilse eller ta kontakt i det hele tatt. Hundeeieren blir da ofte riktig så fornøyd i første omgang, men faktum er at dette er like ille, for slike valper går glipp av veldig verdifull sosial læring, og det er ofte slike hunder som biter når de blir voksne.

3. Den tredje varianten er valper som blir så skremt av å bli straffet at de må forsvare seg. Når eieren bøyer seg ned for å ta tak i valpen knurrer og biter den på alvor – noe helt annet enn valpebiting. Der har historien endt for altfor mange, helt normale valper som ikke har gjort noen annen feil enn å havne hos eiere som ikke visste bedre.

Faktum er at valpebiting faktisk er veldig nyttig! Når valpene biter på hverandre lærer de en meget viktig ferdighet – bitehemming. De lærer at tenner gjør vondt når man biter for hardt. Hvis en valp biter for hardt vil den andre valpen komme med et lite hyl og så vil den trekke seg litt unna. Den andre valpen erfarer da at dette ikke var så lurt – "når jeg biter for hardt vil ikke den andre valpen leke mer med meg". Og så er den mer forsiktig neste gang. Da er den på vei til å lære å kontrollere tennene sine.

OK, valpebiting er naturlig, men fortsatt er det greit å få det under kontroll. Her følger noen forslag.

Få kontroll på valpebitingen!
Vi kan benytte oss av omtrent samme framgangsmåte som valpene i valpekassa når vi legger opp vår treningsplan.

Trinn 1
Ha valpen på fanget eller lek med den nede på gulvet. La den bite så mye den vil på hendene dine. Dersom valpen er litt forsiktig av seg kan du faktisk oppmuntre den til å gjøre det (de fleste valper gjør det imidlertid helt av seg selv så snart de får sjansen). Men i det samme valpen biter litt hardere enn vanlig klynker du høyt "AU!", reiser deg og går vekk i minst 20 sekunder. Ikke si strengt ”au”, det skal ligne mer på et valpehyl – dette har valpen forutsetninger for å forstå fra før. Så går du tilbake til valpen og leker litt mer med den. Så lenge valpen biter forsiktig ("forsiktig" må defineres for hver enkelt valp) fortsetter du leken, men i det samme den biter litt hardere enn vanlig hyler du høyt "AU!" og går vekk igjen.

Trinn 2
Når du ser at valpen begynner å skjønne spillereglene øker du kravene litt. Nå godtar du bare veldig forsiktig biting. Biter den bare litt uforsiktig hyler du høyt "AU!", reiser deg og går vekk – timeout! Etter noen sekunder går du tilbake og leker litt mer med valpen igjen. Etterhvert "tåler" du enda mindre før du skriker "AU!". Valpen skal på en måte få følelsen av at du bare blir mer og mer pysete og at den virkelig må være forsiktig med tennene sine hvis den skal få være sammen med deg. Til slutt tåler du bare at valpen såvidt "sutter" på hendene dine. Du kan også sette andre spilleregler som at for eksempel tenner i ansiktet betyr slutt på leken.

Målet med disse to første trinnene er ikke å lære valpen til ikke å bite i det hele tatt - målet er å lære den å biteforsiktig. Denne bitehemmingstreningen startet i valpekassa sammen med kullsøsknene. Du må imidlertid fullføre opplæringen og lære hunden at de samme reglene også gjelder for mennesker (mennesker tåler faktisk enda mindre!). Man kan anta at valper som blir tatt tidlig fra resten av kullet trenger mer trening enn valper som blir lengre hos søsken og foreldre.

Trinn 3 - alternativ a
Når valpen er rundt tre måneder bør den ha lært seg at tenner skal man være forsiktige med. Nå kan vi etter hvert lære valpen at den ikke trenger å bite i det hele tatt. Dette kan vi gjøre på (minst) to måter. Vi kan bare fortsette som i punkt 1 og 2. Vi kan klynke "AU!", reise oss og gå vekk i det samme den setter tennene i oss, om enn aldri så forsiktig. Så lenge valpen oppfører seg akseptabelt (ikke biter) koser vi med den, den får lov til å ligge på fanget vårt eller vi sitter på gulvet og koser med den, den får tygge på lekene sine, men mennesker skal ikke bites på. Punktum.

Trinn 3 – alternativ b
Når valpen først har lært seg å bite forsiktig kan vi også bruke klikkeren til å lære den å ikke bite i det hele tatt. Dette kan gjøres på følgende måte: oppmuntre valpen til å bite (forsiktig) i hånda eller genseren din (hvis den trenger oppmuntring vel og merke). Bli deretter passiv. Sitt helt rolig og vent til valpen tilfeldigvis slipper taket av seg selv – klikk i det samme den slipper og belønn med godbit. IKKE lokk den til å slippe med hjelp av godbiten – det lærer den ingenting av. Vent istedet til den slipper av seg selv før du klikker og belønner. Deretter starter du leken igjen. Hvis valpen biter blir du etter noen sekunder passiv og klikker og belønner i det samme valpen slipper igjen.

Du vil etterhvert oppleve at valpen ikke blir så lysten på å bite i fingrene dine selv om du oppmuntrer den til det – klikk for det også! Når du begynner å klikke og belønne for å ikke bite selv om du ”oppfordrer” til det, bruker valpen å lære så fort at jeg faktisk fraråder å begynne med det med en gang, ettersom det er viktig at den får lov til å lære å bite forsiktig før den lærer at den ikke skal bite i det hele tatt.

Instruer familiemedlemmer og besøkende om spillereglene: Hard biting = "AU!" og slutt på all kos og hilsing. Hvis du har små barn kan du klikke og belønne når valpen går bort til barnet og lukter forsiktig på det eller bare oppholder seg i nærheten på en anstendig måte. Hvis valpen er uforsiktig med barnet vil det etterhvert være effektivt at du selv sier høyt AU. Det vil valpen stort sett reagere på hvis du har gjort grunnarbeidet skikkelig. Større barn kan gjerne kjøre trinn 3 alternativ b på egen hånd under ditt oppsyn. La dem leke med valpen, bli passiv og klikk og belønn når valpen slipper. Deretter kan de klikke og belønne når valpen nekter å bite selv om de tar hendene fram og tilbake foran valpen og oppfordrer den til å bite.

Rundt 4-5 måneders alder forsvinner ofte valpebitingen av seg selv, så lenge man ikke har gitt den unødvendig oppmerksomhet. Med systematisk trening forsvinner den enda tidligere og du har full kontroll over fenomenet hele tiden.

Og en gang til – valpebiting er helt normalt! Si det til naboen også hvis han klager over den "aggressive" eller "ondskapsfulle" valpen sin!

Hva om valpen allerede har bitt seg fast i buksa til toåringen? Skal vi bare vente til den slipper av seg selv og så klikke? Nei, selvfølgelig ikke. Ta valpen rolig vekk fra barnet med en gang uten å skremme noen av dem. Deretter skal du begynne å trene på å lære valpen hvordan den SKAL oppføre seg rundt barnet. Klikk og belønn for forsiktig undersøking eller når den er i nærheten av barnet uten å bry seg om det.

Det er forskjell på trening og det å løse akutte situasjoner. Du skal være flink til å stanse valpen vennlig og bestemt med en gang den gjør ting som å rive ned duker, bite i ledninger eller plage ungene i familien. Når du har gjort det skal du begynne å tenke på hvordan du kan lære valpen å gjøre noe annet i stedet i disse situasjonene (ligge rolig i stedet for å spring hysterisk rundt i rommet, lukte forsiktig på barnet i stedet for å bite, være stille i stedet for å bjeffe osv.) Problemet med mange hundehold er at den eneste “treningen” hunden får er akkurat i det den gjør noe ulovlig (akutt situasjon). Dette har dessverre ingenting med effektiv hundetrening å gjøre. Din jobb som hundeeier er å trene på forhånd for å unngå slike situasjoner!