Berner
sennenhunden er en av de fire sennenhund- rasene, og absolutt den mest kjente
og utbredte. Rasens opprinnelsesland er Sveits, men hvor gammel rasen egentlig
er og hvor den stammer fra - se det er mer usikkert. En hund som likner svært
meget på berner sennen- hunden er beskrevet av den romerske dikter Columellas
allerede for 2000 år siden.
I nyere tid er berner sennenhunden kjent som en sveitsisk gårdshund, brukt
som trekkhund av bøndene for å frakte melk fra gårdens buskap
ned til meieriene i dalen, samt gjeter- og vakthund for buskap og gård.
Den
første offentlige anerkjennelse av berner sennenhunden som rase var ved
en utstilling i Bern i 1904, hundene gikk da under navnet «Durrbachler»
da det særlig var i Durrbach-straktene ved Gurnigel man fant gode representanter
for rasen. I 1908 ble navnet endret til Berner Sennen. I dag er berneren en
av de mest populære hunderaseri Sveits, og populariteten er stor også
i resten av verden. Til Norge kom rasen i 1956, men det er først på 70-tallet at interessen for berner sennenhunden ble merkbar.
I dag er berner sennenhunden en svært populær rase i Norge med gjennomsnittlig
300 nyregistreringer årlig. Berneren er en meget allsidig hund, den brukes
både til trekk, kløv, lydighet, brukshundaktiviteter og agility.
For de aller fleste er allikevel berneren kosehund og turkamerat. Den er en
ypperlig familiehund, lettlært og stort sett grei å ha med å
gjøre.